Når ein er sjuk, er det eitt som er stort og viktig: Om det ikkje er å bli frisk, så er det å bli betre. For mange er det å vera i live.
Det er klart at dette gjer ein sårbar og svært mottakeleg for gode tilbod.
Då eg valde å fortsetja å vera aktiv i det offentlege rommet etter at ryggen svikta, var det ei matte på golvet som gjorde det muleg. Dette blei slått opp i pressa. Og kva hende då? Jo, eg fekk telefon frå folk eg ikkje kjende, folk som kunne fortelja meg korleis eg kunne bli betre.
I den første samtalen lytta eg høfleg, - og litt interessert. Og blei litt forfjamsa då samtalen enda med at personen som ringte, kom til å tena pengar på at eg valde tilbodet som blei presentert.
Neste gong telefonen ringte, var eg klar i utgangspunktet, og spurte om oppringaren hadde ei vare å selja. Det hadde han.
Tilbod om alternativ helsehjelp har eg trudd var godt meint, sjølv om eg veit at det av og til er "dårleg gjort". Men eg ser at når den som har fått stor tru på ei løysing, og dermed kjem i ein situasjon der ein skal tena pengar på å gjera dette kjend, kan motiva lett bli blanda saman.
Likefullt skal eg ikkje ta ifrå nokon at det var godt meint. Men det er ikkje lenger "berre godt meint".
Det veit eg no 40 år etter.
Mor blei tidleg sjuk. Og for 40 år sidan prøvde ho alternativ medisin. Ho var "godt i hald", som me seier, men raste fort ned i vekt. Ei stund kjende ho seg betre, men så var det tilbake til status quo. No, 40 år etter, snakka eg med veninna som køyrte lange vegar for at ho skulle få den alternative medisinen. Ho fortel noko eg ikkje visste: Legen til mor var slett ikkje glad for forsøket hennar, og meinte det kunne ha gått helt gale. Det kunne det.. Det ser eg no.
Proff. Risberg skiljer no mellom godarta og vondarta alternativ medisin. Det kastar lys over saka. Noko kan prøvast utan at det er kritisk om tiltaket hjelper eller ikkje. Andre bør sikra seg at alternativ ikkje øydelegg meir enn det hjelper.
Healer?
Og så var det healing. Det har eg problem med fordi eg ser at det fører til mykje skuffelse, - uansett kva som skjer eller ikkje skjer.
Og helbreding?
Kristen tru opnar for guddomeleg helbreding. Ikkje som automatikk, men som unntak. Problemet her er som med andre alternative vegar ut av sjukdom; Det kan skapa kjensle av å ikkje strekkja til om ein ikkje blir frisk. Det har eg skrive om: Ta din seng og kom!
Jeg har prøvd noen former for alternativ behandling. Får nå til massasje, som er en blanding av klassisk idrettsmassasje og kinesologi. Det gjør meg godt, og jeg opplever at man spilelr på lag med kroppen min. Går også til en annen behandler, hun setter nåler i ørene mine og behandler med laser. Det gjør også godt.
SvarSlettJeg opplever begge disse som seriøse. Har vel ikke tru på at jeg blir frisk, men at jeg skal fungere litt bedre... Jeg er vel så kritisk til leger som sitter med ferdig utfylt reseptblokk før de har sett på pasienten. Har heldigvis ikke møtt dem selv, men kjenner de som har det.
Jeg tror dette handler om å være sunt kritisk, både til tradisjonell og alternativ behandling. Ingen av dem har monopol på hele sannheten, men kanskje dette handler om et både-og, ikke enten-eller.
Det finnes mennesker, som både vil, og mener vel,i den alternative bransjen.
SvarSlettPå Debatten på NRK i går kveld synes jeg likevel det var greit med biologiproffessorens motrøst, og healere, der er jeg skeptisk.
Kanskje ikke enten eller men både og. Men det er mange på den alternative banehalvdelen som er farlige. Både for lommeboken og helsen.
SvarSlettMin mor var også hos de alternative - den gangen var det ikke så mange av dem, men "kloke koner og menn" fantes.
Skolemedisinen brukte år på finne ut hva som var feil og de alternative hadde ingen botemidler.
Det jeg synes er grelt og farlig, er disse som gir en pasient skyldfølelse når h*n ikke blir "helbredet". De finnes og deres forklaring legger skylden på pasienten som enten ikke har trodd nok eller "misforstått" deres intensjoner.
Klem :)